Gjennom uken møtes ungdommene til ulike aktiviteter, og mange frivillige bidrar med tid, ressurser og engasjement. For Filip er gode relasjoner på tvers av alder en viktig del av det å skape et trygt fellesskap.
Han har selv vokst opp i menigheten, og husker særlig de eldre ungdommene og voksne som viste ham oppriktig omsorg:
– Det å oppleve eldre ungdommer og voksne som viste oppriktig omsorg og som faktisk virket som de likte å være sammen med meg som en venn, selv om aldersforskjellen kunne være 10–15 år, har betydd veldig mye for meg. Det har gitt en trygghet som er unik og vanskelig å beskrive, forteller han.
Denne erfaringen har også betydning for hvordan Filip ser på ungdomsarbeidet i dag. Han trekker frem det som står i 1. Korinterbrev 12, om hvordan man med ulike nådegaver kan tjene Gud og bidra med det man har fått.
En person kan ikke gjøre alt eller nå alle. Derfor er det behov for mange hyrder og trygge voksne som kan bidra på ulike måter, hvis man vil favne flest mulig. Han understreker at alle trengs for å skape et fellesskap hvor ungdommene kan føle seg sett, inkludert og hørt.
Ungdommene er forskjellige, og han er tydelig på at det er viktig å få med ulike mennesker i ungdomsarbeidet:
– Akkurat som ungdommene er forskjellige, er også de voksne forskjellige. En kan passe godt sammen med én person, mens en annen treffer noen helt andre. Når alle er innstilt på å gjøre det godt for hverandre, blir det et fellesskap hvor alle kan bli sett. Det er litt som en kropp med mange forskjellige lemmer – vi er forskjellige, men hører sammen.
Når mange ungdommer og frivillige møtes, kan trygghet bygges i de små møtene mellom dem. Det kan være en ungdomsarbeider som legger merke til at noen står alene, tar initiativ til en samtale eller følger opp en ungdom som trenger litt ekstra oppmerksomhet.
Det er slike relasjoner Filip selv husker betydningen av fra sin egen ungdomstid; at det finnes voksne som bryr seg og viser omsorg.
