Alle fortjener en god barndom

En ny forskningsrapport kommer med alvorlige konklusjoner om det å være barn i trossamfunn. Bør vi trykke på kriseknappen når det gjelder barns oppvekstsvilkår i BCC?


Nei, vi kan ta det helt rolig. Jeg mener forskningsrapporten fra Nova gir et feilaktig og misvisende bilde av Brunstad Christian Church (BCC) sin forkynnelse og praksis. Utvalget av deltakere er svært snevert, og gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere så dramatisk og generaliserende om hvordan det er å være barn i BCC. Rapporten, og bestillingen av denne, bærer tydelig preg av en grunnleggende skepsis til kristen tro og kristne fellesskap. Dette er dypt problematisk, særlig når slik forutinntatthet går ut over barn og ungdommer i norske trossamfunn.  

Det er selvfølgelig ikke noe problem å ha oppmerksomhet på negative erfaringer og kartlegge disse. Men å trekke konklusjoner utelukkende basert på disse erfaringene er grunnleggende feil.  

Forskning og fordommer

Forskning på religion bør anerkjenne hvor viktige trossamfunnene er for menneskers liv, og alltid være bygd på vitenskap og fakta. Ellers risikerer forskere å kvalifisere fordommer, i stedet for å bidra til kunnskap og folkeopplysning. 

Forskning viser nemlig at deltakelse i trossamfunn er bra for psykisk og fysisk helse og for livskvaliteten. Barn som vokser opp i trygge hjem og aktive menigheter øker muligheten for sosial mobilitet, de får utvidet nettverk og tar gjerne utdannelse som gir dem bedre muligheter enn foreldrene hadde.

Barns oppvekstsvilkår i BCC 

Det faller på sin egen urimelighet å påstå at BCC bryter barns rettigheter. Alle som har vært i kontakt med BCC vet at vårt formål er at barn og ungdom skal ha en trygg og god oppvekst.  

Barns rettigheter er en tematikk som både våre ansatte og representantskapets justiskomite har jobbet grundig med, holdt opplæring i, og dette er noe vi drøfter jevnlig.  

Vi har en uttalt visjon om at barn og ungdom skal se tilbake på en trygg og god barndom i BCC, uansett om en senere velger å melde seg ut av trossamfunnet.

Forebyggende arbeid

Med en stor grad av frivillig innsats både i omsorgsarbeid, forkynnelse og aktiviteter, vil det alltid, når det er mennesker involvert, være en risiko for at det skjer uønskede hendelser. Men vi tar avstand fra enhver form for vold eller brudd på barns rettigheter. Dette tar vi på største alvor, og jobber kontinuerlig for å sikre at vi har gode rutiner.  

Vi har, særlig de siste 30 årene, jobbet aktivt for sunnhet i arbeidet for barn og ungdom. Vi har for eksempel etablert egen barnekomite, jobbet forebyggende mot grenseoverskridende adferd, og hevet kompetanse blant frivillige medarbeidere.

Tro gir ballast i livet

Alle barn fortjener en barndom preget av kjærlighet og omsorg. Det å oppdra barna i den kristne tro mener vi er en positiv ballast i livet.

Så krisestemningen handler kanskje mer om manglende forståelse for hvor viktig kristen tro og kristne fellesskap er i mange menneskers liv?